I snitt bruker de frivillige 14-15 timer hver måned på frivillig arbeid. En gruppe av såkalte ”kjernefrivillige” på 19 prosent økte sitt gjennomsnittlige timetall med frivillig arbeid fra 23 til 26 timer i måneden fra 1998 til 2014. Når det gjelder medlemskap og organisasjonstilknytning, viser studien at flere fordeler arbeidet på flere organisasjoner, samtidig som færre er medlemmer av organisasjonene de arbeider for.

Idretten er den arenaen der flest gjør en frivillig innsats. Rundt 40 prosent av de frivillige stiller opp for en idrettsorganisasjon. Undersøkelsen viser at frivillig innsats fremdeles er knyttet til sosiale ressurser: Den typiske frivillige er en gift mann mellom 35 og 49 år, som har barn, høy utdanning og høy husholdningsinntekt.

Studien viser at det å ha barn har stor betydning for den frivillige innsatsen. I 2014 svarte 72 prosent av de med barn at de hadde utført frivillig arbeid for minst en organisasjon det siste året. Tilsvarende tall for de uten barn var 56 prosent. I tillegg viser rapporten at forskjellene mellom utdanningsgrupper har blitt mindre. Selv om det i 2014 fremdeles er slik at de med høyere utdanning deltar mer enn de med lavere utdanning, utjevnes forskjellene. Ser man på frivillig deltakelse utenom idrettsorganisasjoner, forsvinner forskjellene knyttet til kjønn, alder og det å ha barn. Dette tyder på større sosial ulikhet i idretten enn i resten av organisasjonslivet.

Du finner rapporten "Frivillig innsats i Norge 1998 - 2014" her

Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har også nylig publisert disse rapportene:

Betingelser for frivillig innsats

Organisasjonslandskap i endring

Ideelle organisasjoners særtrekk og merverdi på helse- og omsorgsfeltet